Guide:(K)Ubuntu server howto
Fra Diskusjon.no WIKI
| Forfatter: | Del |
| Diskusjonsemne: | Emne på diskusjon.no |
| Forum: | Programvare > GNU/Linux |
| Beskrivelse: | En innføring i oppsett og konfigurasjon av servere med Ubuntu og Kubuntu. |
- 1 – Introduksjon til GNU/Linux
- 2 – Vanlig filserverfunksjonalitet
- 3 – Hjemmeserver
- 4 – For entusiasten og bedriften
- 5 – Gode og relevante lenker
Dette var ment som en starthjelp til GNU/Linux filserver for nybegynnere, men utviklet seg til noe mer etterhvert. Stor takk til alle som har holdt denne howto'en levende og i utvikling. Diskusjoner, spørsmål og kommentarer er hjertelig velkomne i diskusjonstråden til guiden
Hvis du faktisk bare er ute etter en filserver, så finnes nå ferdigløsninger i GNU/Linux. Ta en nærmere titt på Amahi og Openfiler. Hvis du er BSD-frelst er FreeNAS verdt en titt også.
Systemkrav
For filserver, brannmur og en del andre enkle formål trenger du nesten ingenting, dvs. en gammel 100MHz pentium kan fungere greit. Vi vil likevel her basere oss på at folk ønsker det brukervennlig, med vinduer og museklikking. De som liker svartskjerm og dollartegn får derfor gå et annet sted, eller rett og slett se litt på posten til masterboy her, merk da spesielt den web-baserte applikasjonen webmin som gir deg meget brukervennlig oppsett og kontroll med oppsett over nett selv uten noen grafisk desktop installert. Altså, for full desktop trenger du som et praktisk minimum:
- Pentium 400MHz
- 256MB Ram
- 5GB harddisk
Hvis du skal bruke maskinen som desktop bør du doble CPU og minne for Ubuntu, for Kubuntu bør du øke minnet ytterligere til 1GB Ram.
Hvis ønsker å kjøpe ny hardware, så hopper du hit.
Operativsystem
Ubuntu selvfølgelig, eller Kubuntu hvis du foretrekker KDE. Les Olavs flotte guide her. Dersom du har et system i nedre del av spesifikasjonene, så ta en titt her. Les Robins flotte artikkel om skrivebordsmiljø i GNU/Linux her hvis du er i tvil. Nedlastingslink (og mye mer informasjon enn du er ute etter) finner du lett gjennom Distrowatch. I skrivende stund finner du nyeste versjon her. Husk at du har hovedsaklig to CD'er å velge i, desktop og alternate (det spiller ingen rolle for vårt formål om du tar 32bit eller 64bit versjon, så lenge prosessoren din støtter det). Du kan prøve med desktop først. Den er en live CD, som er flott når det virker, men mange må dessverre bruke alternate som er tekstbasert istedet. Server versjonen har ingen grafisk desktop, så da har du kun kommandolinje. Dersom du bruker den tekstbaserte alternate (eller server) så kan du også klare deg fint med 64MB Ram på serveren. Husk å velge "burn image" når du brenner, ikke bare dra og slipp filen over på CD-en.
OS installasjon
Sannsynligvis er maskinen din satt opp til å starte fra CD før harddisk, hvis ikke må du inn i Bios og endre boot-rekkefølgen. Stapp inn den nybrente CD-en, og start maskinen. Hvis live CD funker, klikker du bare på Install ikonet etter at den har startet, du blir da guidet gjennom partisjonering av hardisken(e) dine. Hvis du ikke vet hvordan, så la den sette opp standard for deg, trykk bare OK. Legg inn tidssone og verdensdel om du vil ha det riktig, desto viktigere er at du velger norsk tastatur, dersom du vil ha knappene på riktig sted (men det er lett å fikse etterpå dersom du skulle velge feil). Så går du og tar en kaffe mens den gjør seg ferdig (du rekker ca. en kopp). Hvis ikke live CD funker, bruker du alternate. De samme valgene her, men nå bruker du piltaster, tab og enter for å gjøre valgene dine. Uansett CD må du også selvfølgelig velge navn på maskinen, og en bruker, samt brukerens passord. Ta en titt her for en fin gjennomgang av installasjonen med live CD, se gjerne her for en gjennomgang av installasjon med tekstbasert Alternate CD. Dersom du møter problemer anbefaler jeg GNU/Linux delen av forumet varmt.
Hvordan installerer jeg programmer?
Bruk pakkesystemet! Det er flere programmer som gjør dette, Ubuntu Software Center følger med Ubuntu som standard. Til nyere Kubuntu finner du Muon Software Center som gjør samme jobb. Eldre varianter inkluderer Synaptic Package Manager og KPackage. Velg din favoritt, og ta deg tid til å gjøre deg kjent med den. En pakke du bør vurdere å installere med en gang er ubuntu-restricted-extras, den inneholder codecs, fonter, flash og mye annet du fort vil savne. Hvis du bruker Kubuntu kan du istedet installere kubuntu-restricted-extras (som med et par unntak har samme innhold). Under Edit eller Settings finner du innstillinger for programvare kilder, gjerne kalt pakkebrønner. På engelsk blir dette software sources, hhv. repositories. Der kan du endre hvor Ubuntu vil lete etter nye programmer.
Hvordan blir jeg administrator?
Opplegget i Ubuntu ligner litt på UAC i Windows. Den første brukeren du oppretter på systemet har administratorrettigheter, men må skrive inn passordet for å bruke disse rettighetene. Fra Run Command/Kjør program (bare trykk Alt+F2) kan du starte de programmene du vil ved å skrive "gksu foran, f.eks.
gksu nautilus
vil åpne filbrowseren Nautilus som administrator. Fra terminal/kommandolinja kan du bruke sudo istedet, f.eks.
sudo aptitude install vlc
vil laste ned og installere siste versjon av VLC på maskinen din. Hvis du absolutt vil ha eget innloggingspassord til administrator som kalles rot (root på engelsk, som også er brukernavnet til rot) i linux, så kan du fra terminal skrive
sudo passwd
du vil da kunne opprette passord for rot, og logge inn som rot. Nå vil jeg fraråde å kjøre hele sesjoner som rot, hvis du vil ha en terminal som rot uten å måtte skrive inn sudo hele tiden, kan du rett og slett gjøre følgende:
sudo -i
Jeg vil se filmsnutter, DVD, youtube, pakke ut rar-filer, bruke nettbank
Da starter du Synaptic, søker etter, og installerer pakken ubuntu-restricted-extras. Denne pakken inneholder vanlige programmer som fortsatt ikke er tilgjengelig som åpen kildekode. Heldigvis skjer det positiv utvikling på den fronten også. Sun åpnet Java undet GPL lisensen i slutten av 2006, Red Hat ga ut sine Liberation fonts under GPL i 2007 som er fullverdige erstatninger for Microsofts fonter. Åpne implementasjoner av Flash blir stadig bedre. Stadig flere drivere blir åpne, spesielt for trådløse kort. Generelt finner du stort sett alt av programmer i Synaptic eller andre pakkeprogram. Som hovedregel bør du holde deg til programmene du får gjennom pakkebehandlere (f.eks. Synaptic, Add/Remove Programs, Adept, KPackage), det er sjelden en god ide å laste ned programmer fra nettsteder slik som man ofte gjør i XP/Vista.
Jeg kommer ikke inn på nettbanken: Java plug-in til nettleser brukes av blant annet nettbanker. Den åpne versjonen IcedTea fått lagt inn full støtte for all funksjonalitet i Java, men dessverre krever enkelte banker at du bruker Sun sin Java plugin, som har en lisens som hindrer at den kan distribueres med GNU/Linux. Kjeft på banken din hvis du er en av de uheldige. For eldre Ubuntu versjon enn 11.10, gå til Ubuntu Software Center, søk opp pakken icedtea6-plugin, og avinstallere den dersom den er installert. Under Get Software til venstre går du inn på Canonical partners. Et stykke ned på listen finner du, og installerer, Sun Java 6.0 Plugin. For Ubuntu 11.10 eller nyere, les denne posten.
NRK nett-tv
Dessverre har NRK vært et problembarn, men kur finnes. Installer først VLC fra ditt favoritt pakkeprogram. Last så ned utvidelsen Mediaplayerconnectivity her. Restart Firefox, og aksepter at Mediaplayerconnectivity skal bruke VLC som foreslått. Neste gang du går inn på NRK nett-tv vil programmet du skal se være svart, klikk på det så vil det åpnes i eget VLC vindu. VLC vil begynne å spille så snart den har fått buffret fra serverne til NRK. Når Firefox oppdateres kan du oppleve at det tar tid før Mediaplayerconnectivity er støttet for den nye versjonen. Da kan gecko-mediaplayer være et greit alternativ, du finner den i pakkesystemet. Alternativt kan du installere Add-on Compatibility Reporter, den vil tillate deg å bruke gamle add-ons på nyere versjon av Firefox. Husk å restarte Firefox etter å ha installert.
Hva heter programmene jeg trenger?
Du finner en grei oversikt over vanlige GNU/Linux programmer her. Installer med Add/Remove Programs, Synaptic, terminal, eller på annen foretrukket måte. Du trenger ikke lete etter programmene selv, bare søk etter dem i pakkeprogrammet. Siden det er så lett å installere/avinstallere programmer kan du gjerne prøve ut forskjellige programmer til du finner dine favoritter. Mine favoritter innen vanlige desktopkategorier er følgende:
- Firefox - En fantastisk nettleser, sørg for å finne dine favoritt Add-ons.
- LibreOffice - Fullverdig erstatter for MS Office, finn dine Add-ons her også!
- Kontact - e-post program som har alt.
- Amarok - Musikkspiller som har alt.
- K3b - CD/DVD brenner som har alt.
- VLC - Videoavspilling.
- KTorrent - Fildelingsklient som har alt.
- DigiKam - Fotoalbum som har alt.
- Krita - Bilderedigering for alle.
- KSnapshot - Skjermskudd fra din desktop.
- Kdenlive- Videoredigering som lett overgår wmm og imovie.
Hvordan får jeg nyere versjon av programmer?
Ubuntu tester applikasjoner for hver release. Dette til forskjell fra Windows hvor det er opp til hver leverandør å teste programvaren opp mot spesifikke windowsversjoner. Dette betyr at du sitter med samme versjon av programmene inntil du oppgraderer hele installasjonen din til neste Ubuntu-versjon. For mange er det kanskje litt lenge å vente to år, som er syklusen for hver stabil utgivelse av Ubuntu. Hvis dette gjelder deg kan du velge å oppgradere ved hver Ubuntu release, som gir deg det nyeste hver sjette måned. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, eller at du ikke ønsker å oppgradere alt hvert halvår, så har du et annet virkemiddel. Det er å legge inn ekstra pakkebrønner for de programmene du ønsker nye versjoner av. Slike er nå lett tilgjengelige for de fleste relevante applikasjoner. De kalles ppa (personal package archive), du finner informasjon om hvordan du legger dem inn brukervennlig og effektivt. Du kan søke etter ppa'er her, men Google søk er ofte effektivt også. Merk at mange også legger ut informasjon om Ubuntu ppa'er eller andre pakkebrønner på nedlastingssidene til applikasjonen.
Hvorfor starter programmer fortere med Windows
Dette er noe mange er opptatt av, og svaret er ganske innfløkt, men det betyr ikke at GNU/Linux er tregt. Tvert imot, en tur innom www.spec.org viser at GNU/Linux ofte er en foretrukket plattform for de som ønsker høy ytelse. Når det gjelder oppstart av maskin er Ubuntu vesentlig raskere enn Windows. Microsofts egne programmer starter gjerne raskt. Den viktigste faktoren er at XP/Vista/Win7 laster store deler av Microsoft applikasjoner opp i minnet når du booter. I GNU/Linux skjer noe liknende hver gang du starter en applikasjon for første gang etter boot, den caches i minnet, slik at neste gang du starter den (uten å slå av maskinen) vil den starte mye raskere. Dette er håndtert på en slik måte at cachet minnet frigis umiddelbart når det er behov for det, og dette merkes ikke på ytelsen. Derfor vil også en GNU/Linux maskin som har stått på lenge rapportere at den har brukt alt sitt minne. Hvis du virkelig skal se det reelle minnebruket, så kan du gå igjennom alle prosessene, f.eks. med System->System Monitor. Det andre poenget er mer subtilt. Microsoft har sammenblandet OS med applikasjonene sine på et dypt nivå, hvilket får eksempelvis Internet Explorer til å fremstå som rask, men det utgjør en stor sikkerhetsrisiko, og naturligvis et middel for å holde konkurranse på armlengdes avstand.
Hvordan få GNU/Linux applikasjoner til å starte fortere? Som allerede nevnt vil alle applikasjoner som allerede har blitt startet en gang siden forrige boot starte vesentlig kjappere, du kan også vurdere om du vil sette noen applikasjoner til å starte automatisk når du booter. Ofte er det riktignok bare OpenOffice og muligens Firefox folk gjerne vil speede opp. Begge disse er store ressurskrevende applikasjoner. I KDE vil KOffice og Konqueror ofte være tilstrekkelig for det du ønsker å gjøre, og de både starter raskt og trekker lite ressurser. Tilsvarende for GnomeOffice (Abiword og Gnumeric). Hvis du har ressurser nok til OpenOffice så kan denne tweakes spesifikt til kjapp start, og god ytelse. Start en OpenOffice applikasjon, Tools->Options->Memory, så kan du øke standard innstillinger på hvor mye minne OpenOffice får lov å legge beslag på mens den jobber, og huke av Enable systray quickstarter for rask oppstart.
Se også her, her, her og her for noen flere tweak-tips.
Hvilken hardware har jeg?
Det finnes flere gode programmer som gir deg detaljert informasjon om maskinvaren din. Et par av dem har grafisk brukergrensesnitt, eksempelvis hardinfo og lshw-gtk. For å få all tilgjengelig informasjon må disse kjøres som administrator. Du finner en flott oversikt over det grøvste her.
Hvordan flasher jeg Bios?
Flashing av Bios kan gjøres på tre måter. Det greieste er hvis hovedkortet støtter å gjøre det direkte, da trengs ingen annen programvare. Følg isåfall instruksjonene til leverandør. Det andre er å gjøre det rett fra OS, men dette støttes typisk kun på windows. Heldigvis er det et åpent prosjekt som har bøtet på dette også. Resultatet er et program som heter Flashrom, og som på mange måter allerede overgår flashing fra Windows. Det er samme program uansett hovedkort, det kjøres fra kommandolinja, og kan derfor enkelt automatiseres og kjøres over nett. Fortsatt mangler grafisk brukergrensesnitt, men den er likevel enkel å bruke. Les mer her.
Tross alt dette er fortsatt standard måte, og ofte anbefalt måte, å flashe Bios fra DOS. Disketter er stadig sjeldnere, og et meget usikkert medium, så her er en USB-penn å foretrekke. Siden dette er et område mange sliter med tar vi oss tid til en egen gjennomgang her. Det enkleste er å bruke unetbootin. Legg inn egen pakkebrønn for Ubuntu her, så installerer du unetbootin. Fra terminal blir det slik:
sudo aptitude update sudo aptitude install unetbootin
plugg inn USB-pennen og start unetbootin som administrator:
sudo unetbootin
så kan du velge FreeDOS som operativsystem, og trykke OK. Finn frem og last ned Bios oppdatering fra leverandør, og pakk dem ut. Kopier filene over til USB-pennen. Du kan nå starte maskinen som skal flashes med USB-pennen i, og velge at den skal boote fra pennen (typisk hold ned F12 under start for å få velge USB-pennen som startmedium, men hvilken knapp kan variere fra maskin til maskin). Når du får opp DOS prompt A:\, så skifter du til C:\ ved rett og slett og taste C: og Enter. Du kan nå sjekke at Bios-filene ligger der med:
DIR
skriv navnet på den filen som slutter med .BAT, og trykk Enter. La maskinen gjøre seg helt ferdig, ellers dør maskinen din. Gratulerer med ny Bios.
Maskinen booter ikke fra USB-pennen unetbootin lager? Dessverre er Bios en jungel uten sidestykke, og mange maskiner har mangelfull implementering av USB-boot. Så lenge maskinen har USB-boot opsjonene inne, kan man gjerne omgå slike problemer ved å få USB-pennen til å opptre bit-for-bit som en harddisk eller floppy. Det er derimot to utfordringer du står ovenfor i denne sammenheng. Det ene er at du trenger et skrivbart medium med mer plass enn en floppy (for å kunne flytte over Bios-filene), og DOS har svært begrenset driverstøtte (eksempelvis mangler gjerne USB-drivere), så her gjelder det å ha mest mulig generisk hardware. Svaret er virtualisering. Installer først det du trenger, fra terminal blir det slik:
sudo aptitude install qemu dd
så laster du ned et bilde av en floppy, f.eks. versjon 1.0 av FreeDOS her (men det er ingenting i veien for å bruke andre floppy bilder med DOS). Sjekk hvilken device USB-pennen din har ved å koble den inn, og finne den i output fra følgende kommando:
sudo fdisk -l
La oss anta at den fikk /dev/sdb (hvilket typisk er tilfelle hvis du har en S-ATA disk på maskinen din). Sjekk at pennen ikke er montert (velg umount isåfall, bare høyreklikk på ikonet), så kan du skrive over boot sector på pennen med følgende kommando:
sudo dd if=/dev/zero of=/dev/sdb bs=1012 count=2
Da er det på tide å fyre opp DOS virtuelt, og det gjør vi fra terminal slik:
sudo qemu -boot a -fda balder10.img -hda /dev/sdb
erstatt balder10.img med sti til det DOS-bildet du lastet ned, og erstatt /dev/sdb med device til USB-pennen din. Trykk Enter til du har DOS prompt, så starter du fdisk:
A:\> FDISK
så lager du en primær DOS-partisjon av USB-pennen din. Nå du er ferdig kan du lukke den virtuelle maskinen, så tar du USB-pennen ut og inn igjen. Igjen sørger du for at den ikke er montert ved å velge umount. Start den opp virtuelt igjen med (tilpass som sist til ditt oppsett):
sudo qemu -boot a -fda balder10.img -hda /dev/sdb
Når du får opp DOS prompt kjører du følgende kommandoer:
A:\> FORMAT C: /S A:\> XCOPY A: C: /N /E
så kan du igjen stenge ned qemu, og ta pennen ut og inn. Nå kan du kopiere de Bios filene (eller andre filer du måtte ønske, eksempelvis DOS-spill) over til pennen, og boote opp maskinen fra pennen. Når den booter skal du komme rett til C:\> og kan da sjekke at Bios filene ligger der med kommandoen DIR, eventuelt manøvrer deg til mappen du la det i med kommandoen CD, så skriver du navnet på .BAT-filen og trykker Enter. Vær tålmodig, det kan ta noen minutter, og prosessen må ikke avbrytes.
