Guide:Hjelp til valg av første speilrefleks
Fra Diskusjon.no WIKI
Veldig mange tråder på forumet dreier seg om hvilket kamera som anbefales til en førstegangs speilreflekskjøper på nåværende tidspunkt. Her er samlet noen generelle råd og noen konkrete, for å ha et grundigere svar å vise til når folk stiller det samme spørsmålet på nytt.
Innhold |
Er det noe spesielt du skal bruke speilreflekskameraet til?
Noen få har veldig konkrete ting de ønsker å ta bilder av, de aller fleste skal i grunnen ta bilder av alt. Alle kameraene kan ta gode bilder av alt. Noen kameraegenskaper kan ha særlig betydning hvis du har spesielle krav.
Starten på en potensielt dyr hobby
Kjøper du et kit, startsett, så får du et kamerahus med batteri og -lader og et zoom-objektiv. Du trenger typisk straks å kjøpe 1 minnekort, og du vil kanskje gjerne ha en veske til transport og oppbevaring. Med en sånn pakke kan du ta et hav av flotte bilder.
Avhengig av hvor mye du bruker kameraet, og avhengig av dine ønsker, vil du kanskje oppleve begrensninger i systemet etter hvert. Det kan være at du missliker å måtte bruke blits inne om kvelden for eksempel. Da kan f.eks. et lyssterkt normalobjektiv til 1-3000,- være aktuelt. Eller at du ønsker blitsbilder med mindre skygger enn du får med blitsen som sitter på kameraet, da må du gjerne ut med et sted fra 800,- til 3500,- for ekstern blits. Eller at zoomen ikke rekker langt nok for en del situasjoner til ditt bruk. Eller at du ikke får med nok av det som er nær, da kan du kanskje ønske et vidvinkelobjektiv. Osv. Eller du vil ha et skikkelig stativ, så du virkelig kan ta skarpe bilder av landskap, eller for å ha kameraet stødig mens du jobber mellom motivet og kameraet.
Du kan ikke gardere deg mot disse tingene ved å velge et dyrere kamera i utgangspunktet.
Alt dette er ting som de fleste nok ikke opplever som noe savn, men det er muligheter som kommer som en naturlig konsekvens av å ha startet på et system som har mange muligheter for spesialisering, dersom og når du ønsker.
Det finnes ikke dårlige speilreflekskameraer på det norske markedet
Alle kameramodeller som er lansert de siste tre, fire årene kan brukes til å ta suverene bilder. Punktum. Du kan skrive dem ut i størrelser opp til og langt over A3.
Om å vokse som fotograf
Mange vil gjerne ha et fotografisk verktøy som de kan vokse med. Da kan det være greit å tenke litt over at å fotografere ikke handler om å anvende teknologi, men om å se. Hvis ikke du ser de gode motivene og hvis ikke du ser hvordan de gode motivene kan utnyttes, forsterkes og presenteres så finnes det ikke noe dyrere kamera som kan hjelpe deg bedre. Å vokse som fotograf innebærer først og fremst å bli bedre til å se, og til å tenke over det du ser med tanke på det verktøyet du kan bruke. For hver krone investert får du mest ut av å faktisk fotografere. Kjøp en bok (bokanmeldelse/Akam). Ta fri for å fotografere en dag! Ta et kurs. Ta et kurs til. Lær om kamera, komposisjon, eksponering, belysning og ulike stilarter.
Generell anbefaling
Ikke bruk mye penger på det første kameraet. Når du behersker kameraet vet du mye mer om hva du vil legge vekt på ved en eventuell oppgradering. Det at du blir kjent med ditt eget speilrefleks og stadig har det med deg gjør det mye mer sannsynlig at du får anledning til og utbytte av å prøve andres kamera. Etter hvert vil du vite om det er spesielle egenskaper du ønsker deg i et nytt kamera. Sjekk om ikke du kan få til det med ditt eget også, kanskje er det noe du ikke har lært enda? Er det noen rundt deg som fotograferer og som du kan få låne utstyr av? I så fall kan det være en god idé å kjøpe ditt første kamera fra samme produsent.
Alle speilrefleksene på markedet gir mulighet for svært gode bilder. De billigste har ekstra funksjoner for å hjelpe nybegynneren. De har akkurat de samme manuelle mulighetene som de dyreste. De dyreste kameraene har tilleggegenskaper som høyere maksfart (bilder pr sekund), lengre serier i maksfart, raskere fokus, bedre egenskaper i svakt lys, osv. Og de er større og tyngre. En del synes at de får bedre grep på et stort kamera. Et stort solid kamera tåler mer, men man kan spare mye penger på å være litt forsiktig med utstyret.
Bruker du 3000 på et kamera du føler at du "vokser ut av" på et år, så kan du lett få 1500 for det på bruktmarkedet. Da har det kostet deg 1500 å ha kamera det året, og du kan gå videre med dyrere utstyr. Hvis du "investerer" i et for kostbart kamera til f.eks. 7000 og det et år senere viser seg at du bruker det mye mindre enn du hadde regnet med, så kan du håpe å få 3500 - 4000 igjen for det.
Konkrete anbefalinger
Det er ikke særlig enkelt å holde en liste over konkrete anbefalinger ajour med utgående og nye modeller, endringer i pris og ikke minst kampanjer. Bruk produktguiden, der er det oversikter over priser og lenker til tester og annet materiale, og en funksjon for å sammenligne ett kamera sine spesifikasjoner med ett annet.
Beslektede emner
Kompaktkamera eller speilrefleks?
Speilreflekskamera er mye større og tyngre enn kompaktamera. Gevinsten er bedre bildekvalitet, hvis man har kameraet med seg. Det finnes en god del kompaktkamera som gir gode muligheter for å fotografere kreativt, og det er også enkelte som kan måle seg med speilrefleks, i hvert fall i godt lys, og som kan gi gode resultater også ved svært lite lys. I tillegg er det ikke nødvendigvis sånn at du uten videre tar bedre bilder med et speilrefleks. Kompaktkameraene er generelt spesialisert for å lage pene bilder nesten uansett hva du retter dem mot. I et speilreflekskamera er premisset i større grad at du vet hva du vil, og at du vet hvordan du skal få det til. Dette gjelder de dyre speilreflekskameraene i større grad enn begynnermodellene. De rimeleigste har auto- og programfunksjoner som hjelper begynneren å ta pene bilder til brukeren er klar til eller innstilt på å ta kontrollen selv.
Mange speilrefleksbrukere holder seg med et kompaktkamera i tillegg, for de gangene speilrefleks blir for mye å dra på. Dersom du vurderer speilrefleks fordi du ønsker bedre kreativ kontroll, men er skeptisk på grunn av størrelse og vekt, så bør du nok undersøke «entusiastmodellene» blant kompaktkameraene. Sjekk f.eks. Canon G10, Panasonic LX3, Nikon P6000, flere kompaktkameraer med raw-mulighet.
Crop-faktor
Digitale speilrefleks har typisk en bildesensor som er mindre enn tradisjonell film. Disse kalles gjerne crop-kameraer, av engelsk «crop» for beskjæring. Det er fordi de med et objektiv med en gitt brennvidde gir et mindre utsnitt (synsfelt) enn på et filmkamera. Et digitalt speilrefleks med en bildebrikke som 135-film kalles «fullformat», og en gitt brennvidde gir samme utsnitt som det gjorde med film. (Uttrykket fullformat til tross, mellom- og storformat er fremdeles mye større...)
Crop-kameraer kommer med crop-faktor som 1.3, 1.5, 1.6, 1.7 og 2. Objektivets brennvidde multipliseres med cropfaktoren, og man får da et uttrykk for hvilken brennvidde som ville gitt samme utsnitt på fullformat (og altså film). Eks: Nikon D40 har cropfaktor 1.5, et 50mm objektiv montert på den gir samme utsnitt som et 50x1.5= 75mm objektiv ville gitt på fullformat. Osv.
Zoom
Zoom er et objektiv med variabel brennvidde. Nye speilrefleks kommer gjerne sammen med et zoomobjektiv, for eksempel 18-55mm. Fordelen med en zoom er bekvemlighet, du trenger ikke ha med flere objektiver, og bytte, for å dekke behovet for flere brennvidder. Bekvemmelighet koster. Det er to måter å betale for bekvemmeligheten en zoom gir: høyere pris eller reduserte optiske kvaliteter. Det er relativt billig å lage en skarp zoom, men særlig hvis de i tillegg skal ha god lysstyrke blir de fort kostbare.
Zoomer betegnes med et brennviddeomfang, på kompaktkameraer som en zoomfaktor. Zoomfaktoren er lengste brennvidde delt på korteste, sånn at en 18-55mm har 55/18=3x zoom. En 70-200mm har 200/70=3x zoom. Derfor er uttrykket 3(eller 10) ganger zoom ikke spesielt informativt, men det har vært ”lett å selge”, og er mye brukt i markedsføringen av kompaktkameraer.
En superzoom går fra vid vidvinkel til lang tele, og representerer store ingeniørmessige utfordringer for å lages både godt og rimelig. På den annen side, hvis du har vært fornøyd med superzoom i et kompaktkamera vil det ikke bli dårligere på et speilrefleks.
Et alternativ eller supplement til zoom er fastoptikk. Fastoptikk har fast brennvidde, og er enklere å lage både gode, lyssterke og rimelige på en gang. Hvis man analyserer bildene man har tatt med en zoom over tid, så vil de fleste nok finnee at relativt få brennvidder faktisk er ofte i bruk.
Vann- og støvtetting (værtetting)
Motstandsdyktighet mot vann og støv er en av de egenskapene som virkelig trekker prisen opp. Et hederlig unntak er Pentax, som har dette på kameraer for ca 4000,- og på mange av sine objektiver. Nå er det ikke sånn at kortvarig lett regn nødvendigvis ødelegger kameraet, men skal du stadig trekke kameraet med på lange turer i regn, sludd, sjøsprøyt og ørkenvind, så bør du enten ta forholdsregler, eller velge et kamera som har værtetting. For at kameraet skal være helt vann- og støvtett må det også utstyres med objektiver som er værtettet, men det er først og fremst huset som er utsatt og viktigst å beskytte. Behovet for værtetting er nok ofte overvurdert, se lenke nederst.
Megapixler
Mange megapixler er bra. Særlig den gangen man nærmet seg 1.3 megapixler var det stor stas med mange av dem. For flere megapixler betyr at vi kan skrive ut større kopier av bildene. 4 megapixler holder til utskrift i A3, så den begrunnelsen er i grunnen oppbrukt nå. Men megapixler, har det vist seg, er lett å selge. Med mindre du har god grunn til å tro at du vil skrive ut i større formater enn A3, så holder 4 megapixler. De fleste skriver ut i 10x15cm, og 13x18 begynner å bli populært.
For mange megapixler på et gitt areal (bildebrikke) gjør nødvendigvis hvert bildepunkt svært lite. Det betyr at veldig få fotoner treffer hvert pixel. Når signalet skal leses av, blir forholdet mellom signal og støy veldig dårlig etter hvert som pixlene krymper. Det betyr at det kan være vanskelig å få glede av alle megapixlene dersom de er for små og sitter for tett. På speilrefleks varierer antallet nå stort sett mellom 6 og 15 mpx, og til utskrift i normale formater spiller det liten eller ingen rolle.
Bildestabilisering
Bevegelse kan gi uskarpe bilder. Hvis motivet beveger seg for fort må du bruke kortere lukkertid for å fryse bevegelsen. Hvis problemet er at du ikke klarer å holde kameraet stille lenge nok må du enten bruke kortere lukkertid eller stabilisere kameraet.
Man kan kjøpe kamera eller objektiv som kompenserer for bevegelser ved å bevege enten bildesensoren i kameraet eller en sentral linse i objektivet. Slik stabilisering gjør det mulig å håndholde kamera to til fire ganger så lenge uten at rystelser gir uskarpe bilder.
Har du stabiliseringen i kameraet vil du kunne ha glede av det uansett hvilket objektiv du bruker. Nytten av stabilisering er størst ved lange brennvidder, tele, fordi lange brennvidder krever mye kortere lukkertid enn normal- og vidvinkel gjør for å unngå uskarphet. Med stabilisator i objektivet får du effekten i søkeren, søkerbildet blir roligere. Med stabilisator i kamerahuset opplever du ikke effekten i søkeren, til gjengjeld blir du ikke slumsete med å stå stødig.
Pentax, Samsung, Sony og Olympus (untatt E4xx-serien) har alle stabilisator i kameraet. Nikon og Canon tilbyr i stedet et utvalg objektiver med stabilisering, fra rimelige zoomer til kostbare proff-teleobjektiver. Også tredjepartsoptikk fåes med stabilisering til Canon/Nikon, fra Sigma, Tamron og Tokina.
Stativ, hushjørne, lyktestolpe, bønnepose eller snorstativ med mer kan med hell brukes til å stabilisere kameraet.
Kjøpe brukt?
Det har vært gode digitale speilreflekskameraer på markedet i flere år nå, og det er mye veldig bra å velge mellom på bruktmarkedet. Ikke minst gjelder det modeller som var til dels svært dyre da de kom på markedet. Men vær litt obs. Det er en del annonsører som har veldig urealistiske forventninger til hva deres brukte utstyr er verdt, de betalte ofte dyrt for det som i dag gjerne finnes i mye rimeligere kameraer. Det kan og være noe å tenke på før en legger alt for mye penger i et kamerahus: det er på kamerahuset at utviklingen går fort, både teknologisk og prismessig. Objektivene er stort sett de samme, og bør holde i mange år etter at kamerahuset er utdatert.
Optikk fra filmens dager
Har du objektiver fra et gammelt speilrefleks er det gode muligheter for at det kan brukes på et nytt digitalkamera. Dette har særlig betydning for lyssterk fastoptikk, og for kostbare zoomer. Relativt rimelige zoomer beregnet på film er av ulike grunner ofte dårligere enn svært billige zoomer lagd for digitalkamera. Har du gammel kvalitetsoptikk, så spør på forumet om hvilke kameramerker og modeller som gir best støtte for dem, det følger ikke alltid merket.
Nikon og Pentax var de eneste som beholdt samme objektivfatning da de introduserte autofokus.
- Nikon: Alle Nikon-objektiver laget for F-fatningen siden ca. 1959 passer på digitale Nikon, helt fra de dyreste til Nikon D40.
- Pentax: All optikk med K-fatning passer dagens digitale hus.
- Canon FD/FL: passer på Four-thirds-kameraer (Olympus, Panasonic, Leica), med et adapter.
- Canon EOS (EF): passer på digitale Canon.
- Sony overtok Minolta, og masse Minoltaoptikk passer på dagens Sony.
Dette er et stort felt, så spør på forumet hvis du lurer, husk å oppgi hele betegnelsen på objektivene du spør om.
Digitalt i forhold til film?
Dagens digitale sensorer har vesentlig større dynamisk omfang enn småbildefilm, det innebærer at man får med både dypere skygger og samtidig kraftigere høylys på samme bilde, enn man fikk med film.
Fargedybde, -tone, kontrast og oppskarping kan stilles i kameraet. I ettertid er justeringsmulighetene mye større enn de noen gang var med film.
Etter å ha lest dette har du antakelig flere spørsmål, og da kan du forhåpentligvis formulere spørsmålene litt mer konkret i forhold til dine spesielle behov og ønsker.
Lenker
Kjøp av digital speilrefleks/dSLR - guide - Har blant annet mer stoff om de ulike modellene
Tråd på forumet for diskusjon av denne artikkelen
