Guide:Språk for fjols

Fra Diskusjon.no WIKI

Språk for fjols er en forumguide laget av brukeren HolgerL i mai 2004. Tråden kommer man til ved å klikke her. Hensikten med guiden er å opplyse om det norske språkets skriveregler.

Innhold 1 Tegnsetting 1.1 Punktum 1.2 Spørsmålstegn 1.3 Utropstegn 1.4 Komma 1.4.1 Komma skal brukes 1.5 Semikolon 1.6 Kolon 1.6.1 Brukes som oftest foran: 1.7 Anførselstegn ("gåseøyne") 1.7.1 Brukes ved: 1.8 Bindestrek 1.9 Apostrof (') 1.10 Parentes 2 Språkregler for folk flest 2.1 "Og", "Å" 2.2 "Da", "Når" 2.3 Stor/liten bokstav 2.4 Orddeling 2.5 "Et", "Ett", "En," "Én", "Ei", "Éi" 2.6 "Òg", "og", "også", "og så" 2.7 Han, ham, hun, henne, de, dem 3 Språkkunnskap for den intellektuelle elite 3.1 Aksenttegn 4 Småfeil og misforståelser 4.1 Simpelt og enkelt har forskjellig betydning 4.2 I forhold til er ikke et uttrykk man kan bruke til hva som helst 4.3 Utarte er ikke et refleksivt verb 5 Se også

Tegnsetting

Punktum

• Markerer pause etter en ytring
• Brukes også ved ordenstall: 1. april, 11. etasje
• Brukes også ved forkortelser: nr. obs. adj.
• Forkortinger som ikke skal ha punktum, er nevninger for mynt, mål og vekt: cd, km, kg, dl, kr, og navn som er laget av førstebokstavene i navnet: USA, FN, NSB, LO.
• Ved bruk av tre punktum skal det være mellomrom før tegnene ved markering av nøling eller utelatelse av ord mens det ikke skal være mellomrom når man markerer et ufullstendig ord

Spørsmålstegn

• Brukes etter spørresetninger og spørreord

Utropstegn

• Brukes etter imperativsetninger og utrop

Komma

• Angir kort pause, men ingen avslutning

Komma skal brukes

• Mellom to sideordnede setninger (hvor begge setninger har et subjekt)

• Etter leddsetninger

• Før leddsetninger, når den gir en "unødvendig" tilleggsopplysning

• Ved oppramsing

• Foran "men"

• Før eller etter svarord, tiltaleord og utropsord

• Før og etter ulike innskudd

Semikolon

• Fungerer som en mellomting mellom punktum og komma
• Det er ikke en mellomting mellom kolon og komma
• Følges av liten bokstav
• Brukes til å lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen. Det skal understreke den nære sammenhengen mellom de to setningene
• Semikolon kan også brukes til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger

Kolon

• Følges av stor bokstav når det er en hel setning, liten bokstav når det ikke er det

Brukes som oftest foran:

• Oppregninger

• Direkte tale

Anførselstegn ("gåseøyne")

På norsk skal faktisk « og » brukes, ikke to ". Siden norske tastatur dessverre bruker den amerikanske versjonen kommer jeg allikevel til å bruke ". Tips: I de fleste Linux-oppsett kan man trykke ALT GR sammen med Z- eller X-knappen for å få de norske anførselstegnene.

Anførselstegn i Windows:
« Alt+0171
» Alt+0187
‘ Alt+0145 (venstre anførselstegn til sitat i sitat)
’ Alt+0146 (høyre anførselstegn til sitat i sitat – og apostrof!)

Anførselstegn på Mac:
« skift-alt-v
» skift-alt-b
‘ alt-n (venstre anførselstegn til sitat i sitat)
’ alt-m (høyre anførselstegn til sitat i sitat – og apostrof!)

Brukes ved:

• Direkte tale/tanke

• Sitater

• Titler på bøker, musikkstykker o.l.

• Når man vil vise at man bruker et ord som bryter med vanlig språkbruk, ikke er godtatt, har spesiell betydning eller er ironisk

Bindestrek

Brukes:

• For å sette sammen ord av ulik type (f.eks. forkortelser og vanlige ord eller tall og vanlige ord)

• Når flere sammensatte ord med samme siste- eller førsteord brukes

• Når man deler et ord på slutten av en linje

• Sammen med ikke i de fleste sammenhenger

Apostrof (')

Brukes:

• For å markere at en bokstav mangler (slang)

• I genitiv når grunnordet ender på -s, -x eller -z

• For øvrig brukes apostrof i genitiv for bokstaver

Parentes

Ikke overdriv bruken av parentes, innskudd kan godt settes inn med komma før og etter. Om parentesene er rundt en enkeltstående setning, skal du bruke all tegnsetting innenfor parentesene, inkludert punktum. Om parentesene er en del av en setning, skal du sette setningens punktum til slutt

Språkregler for folk flest

"Og", "Å"

• "Å" skal bare stå foran infinitiv (men kan stå foran ord som "bare" og "ikke")
• "Og" er bindeord, og binder sammen ord, ledd eller setninger

"Da", "Når"

• Huskeregel: den gang da, hver gang når
• "Da" brukes om hendelser i fortiden
• "Når" brukes om gjentatte hendelser (kan også være gjentatte hendelser i fortid)
• "Når" brukes også om hendelser i fremtiden

Stor/liten bokstav

Store bokstaver brukes:

• Når man begynner på en tekst, og deretter etter punktum, spørsmålstegn, utropstegn og kolon (når det etterfølges av en hel setning)
• Ved egennavn (navn på personer, steder og institusjoner)
• Utvidede egennavn skrives med stor bokstav i begge ledd

• Sammensetninger mellom egennavn og fellesnavn skrives enten: "Oslo-gutt", "Finnmarks-bedrift" eller "oslogutt", "finnmarksbedrift"
• Fellesnavn har liten bokstav

• Nasjonals- og identitetsadjektiver skal ha liten bokstav

• Etter en anførselstegnsetning skal det være små bokstaver

Orddeling

• Orddeling er en kunstig deling av et sammensatt ord.
• Sammensatte ord skal skrives i ett: hoved + serie -> hovedserie, hovedserie + stjerne -> hovedseriestjerne.
• Et sammensatt ord er et ord som uttales som ett ord; lamme lår og lammelår uttales ikke likt, skrives ikke likt og betyr heller ikke det samme

• "Hvem" brukes om personer, grupper av personer, kjæledyr etc

• "Hvilken" brukes om ting og kategorier av ting

• "Hvordan" brukes om metoder, måter etc

"Et", "Ett", "En," "Én", "Ei", "Éi"

• "Et" brukes foran ubestemte substantiv som er intetkjønn

• "Ett" brukes for å presisere at et substantiv som er intetkjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1

• "En" brukes foran ubestemte substantiv som er hankjønn

• "Én" brukes for å presisere at et substantiv som er hankjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1. (Man kan for øvrig også bruke "en" som tallord.)

• "Ei" brukes foran ubestemte substantiv som er hunkjønn

• "Éi" brukes for å presisere at et substantiv som er hunkjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1

• En generell regel kan være at én, éi og ett skal brukes der hvor man egentlig kunne brukt tallet 1 i teksten.

"Òg", "og", "også", "og så"

• "Og" binder sammen ord eller setninger

• "Òg" og "også" markerer et tillegg. Betydningen er omtrent helt lik

• "Og så" markerer noe som påfølger

Han, ham, hun, henne, de, dem

• Han, hun og de brukes om subjekt i setninger, ham, henne og dem brukes om objekt. Det vil si at han, hun og de brukes om de som gjør noe (subjekt), og ham, henne og dem brukes om det de gjør det med eller som noe skjer med (objekt).

Språkkunnskap for den intellektuelle elite

Aksenttegn

Det finnes tre typer aksenttegn: grav aksent (som i ò), akutt aksent (som i é) og circumfleks (som i fôr).

• Grav aksent: Brukes i enkelte utenlandske navn, eller for å skille "òg" fra "og". "Òg" er det eneste norske ordet på bokmål som bruker grav aksent. "Èn" er med andre ord galt. Grav aksent brukes også i den franske preposisjonen "à", som i "2 kasser à 24 flasker".

• Akutt aksent: Brukes i enkelte navn og enkelte utenlandske ord: René, kafé. Valgfritt så lenge det ikke er snakk om (egen)navn. Når ord som avsluttes med aksent bøyes, sløyfes aksenttegnet: en kafé, kafeen. Brukes også for å skille tallordene "én" og "éi" fra artiklene "en" og "ei". Se under '"Et", "Ett", "En," "Én", "Ei", "Éi"'

• Circumfleks: Brukes først og fremst i utenlandske egennavn, og i "fôr" (både for kåper og griser) eller "fôre".

Det er bedre å sløyfe aksenttegnet enn å bruke galt aksenttegn.

Kom gjerne med ferdigskrevne forslag til denne delen

Småfeil og misforståelser

FEIL: "PC'en, pcen, PCen" RIKTIG: "PC-en, pc-en"

FEIL: "Mangen hus er røde" RIKTIG: "Mange hus er røde"

FEIL: "jeg r uber1337 til å haXe" RIKTIG: "Jeg er veldig flink til å få programmer og datasystemer til å fungere slik jeg vil de skal gjøre"

RIKTIG (tidligere FEIL): "Jeg trenger fler knapper" RIKTIG: "Jeg trenger flere knapper"

• "Ovenfor" betyr at noe er "høyere oppe" enn noe. "Overfor" betyr at noe er "ansikt til ansikt" i forhold til noe ("ansikt" kan være i overført betydning).
• Både hvis og viss er riktig å bruke.
• Understreking skal ikke brukes i maskinskrevne tekster. Kursiv er det korrekte alternativet.
• Å innfinne seg betyr å møte opp til riktig tid.
• Å avfinne seg og å finne seg i noe betyr å akseptere noe.
• Navn på måneder, ukedager, språk og skolefag skal skrives med små forbokstaver (om man skriver på engelsk skal stor bokstav brukes på språk.)*
• Prosjektor er ikke et ord. Hvis man snakker om lyskasteapparatet kalles det enten projektor eller prosjektør.[/i]

Simpelt og enkelt har forskjellig betydning

Mange lever åpenbart i den tro at engelske ord og uttrykk kan oversettes direkte til norsk. De velger derfor å skrive at noe er simpelt, trass i at det de forsøker å si, er at det er enkelt, eller lett, om du vil. De tror gjerne det er «kult», hva vet jeg. Riktig er det imidlertid ikke.

I forhold til er ikke et uttrykk man kan bruke til hva som helst

Denne feilen har spredt seg som en farsott over landet i den senere tid, uvisst av hvilken grunn. Uttrykket i forhold til brukes i alle slags situasjoner, enten det passer inn eller ikke. Den riktige måten å bruke dette uttrykket, er imidlertid i situasjoner der man sammenlikner to forhold. Dette er riktig: «Resultatet må kunne sies å være tilfredsstillende i forhold til den innsats som er gjort.» Dette er galt: «Jeg er svært fornøyd i forhold til at resultatet ble bra.»

Utarte er ikke et refleksivt verb

Denne feilen forekommer i mange forskjellige varianter. Den har sannsynligvis sitt utspring i sammenblanding av de to tilsynelatende ganske like verbene utarte og arte. Disse ordene har imidlertid vidt forskjellige bruksområder, og det er kun sistnevnte som er refleksivt. Det heter altså arte seg og utarte (ikke utarte seg).

Se også

• Tråden Klagemuren hvor du kan ergre deg over skrivefeil på forumet. *Språkrådets sider om skriveregler og grammatikk. Reglene der er enkelt og forståelig skrevet, og sidene er absolutt å anbefale.
• Astronomer mot orddeling, Folkeaksjonen mot hvem og Folkeaksjonen mot orddeling.
• Ordbok.